marenogvilde

I  dag våknet vi til turens første skyfrie himmel og ferdiglagd frokost. Perfekt, mne litt vemodig var det derfor at dette var dagen for endelig avreise. I henholdsvis god tid, ifølge Åge og med ferdige demonterte sykler, entret vi Bodølufthavn. Desverre viste det seg at demonterte sykler i Bodø ikke tilsvarer det samme som på gardemoen, Den tiltenkte timen før flyet skulle ta av, forsvant derfor fortere enn antatt. Både hjul, bremser oog diverse andre deler måtte av. Midt opp i alt klarte Maren beleilig nok å søle vannflaska si utover gulvet og hele håndbagasjen. I det øyeblikket vil vi påstå at vi ikke følte oss særlig høye i hatten, Med to unnskyldene smil og noen rosende ord for god hjelp løp vi fra innsjekkingsskranken, opp rulletrappene og gjennom sikkerhetskontrollen.
I kjent Maren og Vilde stil rakk vi det som de siste passasjerene ombord. Og vi kunne ikke annet enn å nyte flyturen i sol.
Det begyner nesten å bli en vane, så derfor kom det ikke som en overraskelse at det var overskyet og dusk regnet på Rygge. Men som vanlig tok vi det hele med et smil, og begynte å skru sammen syklene igjen. Deretter bar det i vei til Eirik, Maren sin storebor. Her fikk vi servert nok en herlig middag, før Maren sin pappa kom med bil og kjørte oss hjem.

Nå er vi ferdig for denne gang, men ikke tro vi gir oss med det første. Vi skal nok finne på noe sprell til neste sommer også. Reisemålet er ikke helt bestemt, men vi har en noen ideer. Tusen takk for alle kommentarer og for alle som har fulgt oss underveis :)

Klem Maren og Vilde

Hei bloggen.
Nå er de to vikingene ved veis ende. Nærmere bestemt fergekaia på Moskenes.


I dag har tema for dagen vært vann. Men heldigvis ikke så mye fra himmelen. Men deer det burde være i sommerferien; i havet.  Vi har nemlig fått vært på vår lenge etterlengtede snorkletur. Det var et utrolig syn. Mellom tareskog og skjell så vi kjempe krabber, kråkeboller like store som fotballer og massevis av fisk. Artig å se Lofoten fra denne vinkelen også.


Litt uklart. Det skyldes kondens og dugg.......(som dere vel har skjønt har det vært litt fuktig vær her oppe).

Etter snorkleturen gikk turen til det koselige vertshuset like ved. Vi gledet oss til en deilig varm kakao med krem. Men slik gikk det ikke, for da vi skulle bestille gik nemlig strømmen ipå Reine. Istede ble det vaffel og tørrfisk. Ikke helt det samme. Vilede synes ikke det falt helt i smak, men greit nok, mer på Maren Eline.

Så gikk turen tilbake til Moskeneskai, hvor vi koste oss med litt mat før ferja kom. På de få dagene vi har vært her føler vi at vi har sett det meste, samtidig som det er en hel øy som venter på oss.  For det er definitivt ikke siste gang vi besøker Lofoten.

Dette er et reisemål vi anbefaler alle, enten du skal sykle, kjøre bil eller ta buss. Det finnes noe for alle og enhver. Dette er en del av det fantastiske landet vi bor i som alle nordmenn bør oppleve.

Og som alle her oppe er vi for et oljefritt Lofoten og Vesterålen. 

I dag våknet vi i Fredvang i kuling og regn,eller vent litt. Vi våknet ikke, mer åpnet øynene etter å ha ligget og hørt på på stormen i hele natt. For lengst mulig å unngå å dra ut i det mindre gode været, brukte vi litt av formiddagen til å planlegge turen videre. Ved hjelp av noen tips fra lokalkjente tyskere, ringte vi til opplevelsessenteret i Reine, vårt neste mål på turen. Men både klatreinstruktær og snorkleansvarlig mente at kulingvarselet for dagen kunne være et hinder. Ihvertfall foreløpig. Vi hadde derfor lite annet å gjøre enn å pakke oss inn i to lag med superundertøy, regnbukse, regnjakker, votter og luer for ikke å glemme skotrekk, og sette oss på syklene igjen.  I håp om at høljregnet skulle gi seg. Men slikt kan man ikke regne med i Reine. Der regna det nemmelig også. Vi så heller ingen regnbuer over bua i Reine.  Men denne kafee bua ble nemelig redningen. Her fikk vi utrolig god mat og Maren fikk en kopp te for sin vonde hals. Det er utrolig hvor mye bedre maten smaker når du har syklet i 25 mil i motvind mens regnet pisker deg i ansiktet. For å beskrive hvor sterk vinden var, se for deg ansiktet til Vilde etter en oppstramming. Maren har fått farge i ansiktet, og det er ikke på grunn av sola. Det svir i tilegg.  Men men, det hjelper litt når lokalbefolkningen tar bølgen og bobilene klapper for oss når vi sykler forbi. På den lille cafeen møtte vi igjen vår franske venn Chole. Hun skulle samme sted som oss så vi teamet sammen med henne og endte på et vandrehjem i Å. Det var bare 10 km til Å fra Reine, men innen vi kom fram var vi kliss våte fra topp til tå. Vi har desverre ikke så mange bilder fra turen. Det å åpne sekken for å hente kameraet ville resultert i en vanndam. Dessuten ville det ikke vært særlig mye å ta bilde av. Tåka lå tett, og hvis man så utover havet kunne vi ikke lengre skille mellom himmel og hav. Alt var stålgrått og ikke særlig innbydende. Med det er en opplevelse å ha det sånn også.

Nå har vi alle tatt en dusj, dog ikke særlig varmt vann. Det er nemelig bare dusj for de 8 rommene som alle har plass til 4 personer. Vi ler høyt for det som virker som en lokal spøk, nemmelig at skrur du vasken til venstre blir det kaldt og mot høyre blir det varmt. Dvs motsatt av hva som er normalt.  Haha, ikke særlig gøy hvis du skal ha et kaldt glass med vann.

Vi har nå tenkt oss ned på restauranten for å se litt fotball. Håper vi får mer søvn i natt, selv om regnet fremdeles trommer mot taket og vinden blåser. Vi krysser dessuten fingrene for bedre vær i morgen.

I telefon fortalte sykkelistene i dag at det igjen blir 'husovernatting'.
Maren Eline forteller at de er gjennomvåte. Det regner så mye at gjennomvåte blir de forsåvidt iløpet av 5 minutter. Og så er det kaldt. Superundertøy hører med til den faste bekledningen.
Men når vi får tørket oss inne har vi det fint. Det er de enige om begge to.
Det er mye god mat å få......
.

Maren Eline sin te



Vi fikk nesten en følelse av å være i England. Desverre ikke noe bilde av oss to. Det var nemmelig litt utydelig. Kameraet hadde dogget..........


Maren Eline sin te,

Disse gutta hadde vært her en uke og klatra. Nå skulle de til Unstad for å surfe.  Her ble de våre gode naboer

I dag tok vi sykkelferja fra Ballstad til Nusfjord. Da slapp vi en tunell og all trafikken. På turen tittet også sola fram og fjellene kunne vise seg i all sin prakt. På båten møtte vi vår søte franske venn. Hun er også er på sykkeltur.
Etter ca 45 min var vi framme. Og det skulle vise seg å bli en utfordring å få syklene opp fra båten. De var nemmelig fjære (lavvann) og ca 2 meter opp til kanten av kaia. Kapteinen på båten var pensjonist og sa han skulle prøve, men at han sikkert ikke kunne ta i nok. What to do ?  Heldigvis for oss gikk det to sterke karer forbi som kunne hjelpe.  Dette ble dagens styrketrenings økt, men syklene kom opp til slutt.



På tross av regn og sterk vind kom vi endelig fram til Ramberg. Egentlig ikke så veldig langt, men ting tar tid i sterk vind. Vi fant en liten gjestegård og spiste en serdeles smakfull buffet. Det var utrolig godt å spise fisk igjen. Dessuten var det både kreps og blåskjell der. Midt i blinken når man er både sliten og våt.

Deretter bar det videre mot Fredvang. For å kommeoss dit måtte vi over både bruer og dype dalsøkk. Vår surfetrener tipset oss om en fjelltur til Kvalvika og da det klarnet var vi ikke i tvil om hva vi skulle bruke resten av dagen til.



Vi parkerte syklene våre og var klare til å gå den 45 min lange turen over skaret i fjellet. Sola tittet såvidt fram og vi tenkte at nå kunne det ikke bli bedre. 2 minutter senere kom haggelet. Om vi ble overrasket ? Nei, vi har lært at været her oppe ikke er særlig stabilt. Vi kledde på oss regnbukser og la i vei med et smil. Da vi nærmet oss toppen og så ned på den andre siden ble vi ikke skuffa. Utsikten over Kvalvika viste seg å være gåturen værdt og vel så de (faktisk mye mer enn det). Det er vanskelig å forklare med ord hvor vakkert det var. Omgitt av stupbratte fjell, steinrøyser og frodig grønt gress lå det en kritt hvit sandstrand. Og utover strakte havet seg så langt øye kunne se. Og da vi ikke trodde det kunne bli vakrere, sprakk skydekket opp og sola fylte den lille dalen. Vi nøt øyeblikket med en sjokolade før vi tok fatt på returen.

Planen for kvelden var egentlig å sove i telt. Men klærne var og skoene våre var klissvåte. Vi bestemte oss for en ny rorbuovernatting. Og det angrer vi ikke på. Nå ligger vi å lytter til regnet som hamrer på ruta. Glade og fornøyde med å ligge inne i tørre omgivelser.
I morgen går turen til Reine. Vi har fått tips av eieren av Binas Pizza om at her finnes det både klatring, snorkling og kajakk. (Noe må man jo ta seg til).

Rorbuer er noen fine små hus.....



Vi trenger fortsatt å venne oss til å lese kart her oppe. Avstandene er kortere enn vi er vant til. Vi var på vei til Ballstad og plutselig var vi framme.  Planen var å sove i telt, men det fristet ikke særlig fordi vi måtte lage mat med primus. Og når det blåser frisk bris og temperaturen er nede på 9 grader fristet det ikke så veldig.....
Derfor leide vi oss en liten rorbu. Nå skal det bli utrolig deilig å sove i en seng og kle seg oppreist.
Nå står middagen på bordet:potetstappe og pølser. Senere skal vi ned på brygga å prøve fiskelykken. Det skal bli spennende, med tanke på Vilde sine utrolige evner innenfor bruk av fiskestang.
Det er verdt å nevne at sola har tittet fram flere ganger i dag. Og je, Maren har blitt litt solbrent.

Ble vekket av vinden som rusket i teltet. Vi tok oss tid og spiste en god frokost.
Mens vi gjorde oss klare til å dra ble vi fulgt av nyskjerrige øyne. En lokal bemerket vittig : da va no ikkje akkurat av dei beste syklane dokk ha, så det e jammen godt gjort at dokk ha kommi dokk heilt hit!
Idet vi skulle til å klikke foten fast for å legge ivei, kom en av surfegutta og spurte om vi ikke ville ha et videregående kurs i surfing. Og man sier da ikke nei til et slikt tilbud.
For dere som tror at første gang man surfer ligger man bare og bader og plasker i vannet, dere tar feil. Vi klarte begge å stå og surfe flere ganger. Etter litt trening kom vi inn i det. Og tro meg, surfing er ubeskrivelig morsomt, og desidert det kuleste vi har gjort. Etter 4 timer var vi hekta, og begge vurderer nå sterkt om vi faktisk skal flytte til australia for å bli bedre.
Så en klar anbefaling for de som drar til Lofoten, Unstad og surfing er et must.  Et bortjemt men vakkert sted. Mange mener det er norges beste sted å surfe.  Det er vi ikke uenige i. (Vi med den erfaringen......)
Etter en varm dusj og litt mat var vi tilbake på sykkelsetet. Neste bestemmelsessted er Ballstad. Nå merkes det at vi har tilbragt noen timer på sykkelsetet.

I dag våknet vi glade og fulle av forventninger til dagens snorkletur. Dette skulle bli ukas høydepunkt. Som vanlig blåste det friskt i Henningsvær. Med friskt menes for oss søringer stiv kuling. Dette var ifølge snorklelederen ikke helt ideelt båtvær. Dermed ble turen, hold dere fast, AVLYST. Typisk vår flaks.
Selvfølgelig tok vi det hele med fatning, takket for hjelpen og satte oss på sykkelen. Vi bestemte oss for at neste etappe skulle bli til Gimsøy.


Der ble vi møtt av Fiskehoder som hang til tørk og så etter oss med tomt blikk mens vi slet oss opp bakkene til Unstad